Kapittel 108
1 En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære. [de. sjel](108:2) Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære. [de. sjel]
2 (108:3) Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
3 (108:4) Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
4 (108:5) For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
5 (108:6) Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
6 (108:7) Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
7 (108:8) Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
8 (108:9) Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
9 (108:10) Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
10 (108:11) Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
11 (108:12) Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
12 (108:13) Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
13 (108:14) Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.