Kapittel 64
1 Til sangmesteren; en salme av David. Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel! (64:2) Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!
2 (64:3) Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,
3 (64:4) som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,
4 (64:5) for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.
5 (64:6) De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?
6 (64:7) De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt -- og menneskenes tanker og hjerter er dype.
7 (64:8) Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.
8 (64:9) Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.
9 (64:10) Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.
10 (64:11) Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.