Kapittel 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. (44:2) Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 (44:3) Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 (44:4) For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 (44:5) Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 (44:6) Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 (44:7) For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 (44:8) men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 (44:9) Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
9 (44:10) Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 (44:11) Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 (44:12) Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 (44:13) Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 (44:14) Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 (44:15) Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 (44:16) Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 (44:17) når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 (44:18) Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 (44:19) Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 (44:20) så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 (44:21) Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 (44:22) skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 (44:23) Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 (44:24) Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 (44:25) Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 (44:26) For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 (44:27) Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!