Kapittel 36
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. [de. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje] Det er ikke gudsfrykt for hans øine. (36:2) Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. [de. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje] Det er ikke gudsfrykt for hans øine.
2 (36:3) For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham. [de. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor]
3 (36:4) Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
4 (36:5) Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
5 (36:6) Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
6 (36:7) Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
7 (36:8) Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
8 (36:9) De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
9 (36:10) For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
10 (36:11) La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.
11 (36:12) La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!
12 (36:13) Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.