Kapittel 16
1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 vinne visdom -- hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.