2 Korintierne

Kapittel : 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13


Kapittel 4

1 Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet;
2 men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn.
3 Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blandt dem som går fortapt,
4 i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.
5 For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld.
6 For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.
7 Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss,
8 idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende,
9 forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort-
10 alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.
11 For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.
12 Således er da døden virksom i oss, men livet i eder.
13 Men eftersom vi har den samme troens Ånd -- efter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg -- så tror vi og, derfor taler vi og,
14 for vi vet at han som opvakte den Herre Jesus, skal også opvekke oss med Jesus og stille oss frem sammen med eder.
15 For det skjer alt sammen for eders skyld, forat nåden kan utbrede sig til dess flere og virke rikelig takksigelse til Guds ære.
16 Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag.
17 For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål,
18 såsom vi ikke har det synlige for øie, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig